Arbeidsfelleskap siden 1993 
Idéen og drømmen om LKV har røtter tilbake til starten på 80-tallet, da en gruppe kunstnere i Trondheim og styret i Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK) startet et arbeid for å bedre billedkunstnernes arbeidsforhold.

FORHISTORIE 
(Tekst er hentet fra jubileumskatalogen til LKVs tiårs jubileum i 2003. )

På 80-tallet var det to kommunalt eide atelier- og verkstedshus i drift i Trondheim: Bakke Gård – med 12 atelierer pluss prosjektrom, metall – og grafikkverksted for billedkunstnere, og Avant Garden – en 5-etasjes bygård i Kjøpmannsgt. 42. Den inneholdt arbeidsrom for alle typer kunstnere, her fantes også en liten scene for de mange frie teatergruppene.

I forbindelse med byggingen av Olavshallen (vegg-i-vegg med Avant Garden) ble alle leiekontrakter i Avant Garden oppsagt i 1986. Det oppsto en heftig debatt om kommunens behandling av kunstnerne, det ble protestert, mobilisert og aksjonert. Trondheim kommune med daværende ordfører Anne Kath Parow og kultursjef Fredrik Holst i spissen møtte kunstnerne for å finne løsninger. Da kommunen litt senere også besluttet å selge Bakke Gård ble kunstnernes behov forsterket.

Det ble etter hvert dannet en uformell arbeidsgruppe av billedkunstnere som over en lang periode diskuterte seg frem til konkrete ønsker og behov for et nytt atelier- og verkstedshus. Det som gradvis utviklet seg var idéen om et komplett kunstnerhus med både atelier, gjesteatelier, prosjektrom og verksteder for alle teknikker og medier billedkunsterne arbeider med. Noe av tanken bak dette var å stoppe kunstnerflukten – selv om Trondheim hadde et kunstakademi var det svært få av de nyutdannede som slo seg ned i byen etter endt utdanning.

I 1992 sto Lademoen skole ledig. Kunstnernes arbeidsgruppe så på bygningen og mente den var egnet. Detaljerte planer for disponering av bygget ble utarbeidet. Våren 1992 vedtok det daværende kommunerådet at Lademoen skole skulle leies ut til billedkunstnerne. Interesserte kunstnere ble invitert på befaring høsten 92, atelierene ble utlyst, kunstnerne søkte på de rommene man ønsket seg. En komité bestående av to billedkunstnere og kommunens saksbehandler valgte ut de første leietakerne. Før innflytting gjorde huseier diverse installasjoner (vann, sanitær, elektrisitet, støvavsug), hovedsakelig i tilknytning til fellesverkstedene i kjelleretasjen. Sommeren 1993 flyttet de første leietakerne inn i huset som da fortsatt fremsto som et skolebygg – med klasserom, spesialrom, lærerrom, kontorer, vaktmesterrom osv.

OPPSTART OG DAGLIG DRIFT DE FØRSTE ÅRENE
Kunstnerne gikk straks i gang med å tilpasse bygningen til sitt nye formål. Foruten at hver kunstner selv måtte innrede eget atelier var det store fellesarealer som måtte omformes. De første av en lang rekke dugnader ble avholdt – med stor entusiasme! Det var stort behov for ekstra innsats både til bygningsmessige og organisatoriske arbeider.

LKV hadde stor nytte av KAJA – et offentlig sysselsettingstiltak under den store arbeidsledigheten i første halvdel av 90-tallet. Arbeidsgiver (for LKV: kommunen) betalte en beskjeden egenandel, arbeidskontoret betalte resten. Allerede vinteren 93-94 fikk de første kunstnerne 3-måneders engasjementer for å administrere oppbyggingen. I juli 94 ble Nina Bjørken ansatt som daglig leder, – en stilling hun hadde i 1 1/2 år til KAJA-ordningen ble nedlagt ved årsskiftet 95-96. I denne perioden var det til en hver tid 2-4 ansatte i denne ordningen ved LKV.

Det var to kategorier ansatte: håndverkere og administratorer. Håndverkerne (som regel dyktige men arbeidsløse altmuligmenn) gjorde en stor jobb med å innrede verksteder og andre fellesrom på hensiktsmessig måte. Administratorene (arbeidsløse kunstnere) var arbeidsledere for håndverkerne sammen med Husråd. De hadde også ansvar for å planlegge og utføre innkjøp og ha kontroll med bruk av bevilgede offentlige midler. Det overordnede ansvar lå hos Husråd som hadde lange ukentlige møter både med de ansatte og kommunen (fra Årsmeldingen for 1994: Husråd har dette året hatt 52 møter…). Til sammen har det vært 13 Kaja-ansatte ved LKV, 7 i administrative stillinger og 6 som håndverkere.

DRIFTSMODELL
Fra 1993 til 1999 var LKV organisert som en leietakerforening med et styre (Husråd) valgt på Årsmøte. Hyppige Husmøter (allmøter) bidro til den demokratiske profilen. Utviklingen av LKV var en langsom prosess delvis pga. denne flate demokratiske strukturen.

For å oppnå en mer ansvarlig og selvstendig stilling for LKV opprettet Leietakerforeningen i 1999 Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder. Stiftelsen overtok eieransvaret for alt utstyr anskaffet med offentlige midler og fikk ansvar for driften av alle fellesverkstedene. Gjestekunstnerordningen ble også underlagt Stiftelsens styre. Etter opprettelsen av stiftelsen ble målgruppen for verkstedene utvidet til å omfatte «alle som arbeider profesjonelt med kunst» – av alle slag (ikke bare billedkunst som tidligere).

Som en direkte følge av denne omorganiseringen har Stiftelsen LKV etter 1999 mottatt et driftstilskudd fra Trondheim kommune som har gjort det mulig å ansette en daglig leder i halv stilling.